10.03.2021
fb_n
tw_n
in_n
– Det er ikke lenger tomme ord. Trenden er klar; det grønne skifte påvirker hverdagen vår i stadig større grad. Kravet til sirkulær økonomi er oftere en betingelse fra utbyggerne og mens vi lenge har brukt BREEAM-sertifisering for bygg, planlegges nå flere områdeutviklinger med BREEAM Community som rammeverk, sier daglig leder Sverre Heskestad og driftsleder Morten Lende i Prosjektil, rådgivende ingeniører innen bygg og anlegg. 

– Mens kunden før tenkte kun på sitt eget, tenker de nå også på prosjektets påvirkning på omgivelsene og hva det vil bety i framtiden. Vi har nylig jobbet med to spennende områdeutviklinger der det planlegges for hele livsløpet fra dag én; planene for 2020park og Stavanger havnesilo, forteller Heskestad og karakteriserer utviklingen som et godstog som kommer i full fart. – Her gjelder det å være med og forstå alvoret. Se bare på EUs regelverk som trer i kraft nå, det vil skyve investeringene mot bærekraftige prosjekter.  
 

Fisk på land 

Har dere fått nye prosjekter som et resultat av det grønne skiftet? 
– Ja, helt klart. Aller størst er fisk på land. Å flytte produksjonen av laks fra sjø til land har vært en stor del av vår vekst de siste årene. Her jobber hele huset tverrfaglig med planlegging, prosjektering og gjennomføring – vi leder prosessen fra A til Å. Fire store anlegg i Ryfylke og Hardanger er nettopp ferdige og vi planlegger fire nye. 

Hvordan klarer dere å henge med i denne utviklingen? 
– Vi må hele tiden søke kompetanse der den finnes, samtidig som vi bygger en intern kultur som sier at dette er viktig, slik at de ansatte selv ser verdien i å være oppdaterte. Dette kombinerer vi med å ansette mange unge ingeniører som har dette integrert i eget tankesett i tillegg til mye kunnskap fra utdanningen. Vi bruker også nettverkene våre, blant annet får vi mye ut av å være aktivt med i Grønn by, forteller Heskestad. 
 

Bransjen systematiseres og digitaliseres 

Hvilke andre trender er tydelige i deres bransje? 
– Den største trenden er endringene i arbeidsmetodikker og digitalisering. Som bransje har vi blitt flinkere til å systematisere arbeidet og bruke anerkjente metodikker utviklet gjennom mange år. En annen trend er at mye mer prefabrikkeres og lages ferdig før byggeplass. Det stiller stadig større krav til presisjon fra vår side. 

Men hvordan konkurrere når dere bruker like metoder? 
– Vi er nokså ubeskjedne der; det er rett og slett kjekkere å jobbe med oss. Vi er gildere og mer engasjerte, ler mer og er kjekkere å være i lag med! 
 

Bygger kultur med unge ingeniører 

Her er vi ved kjernen av Prosjektils vekst og suksess de siste årene: kulturen og evnen til å rekruttere folk som passer inn i den. Gjennomsnittsalderen i selskapet er under 40 år og over 30 prosent er kvinner. Dette gjør noe positivt med kulturen og måten det samhandles på. 

– Nøkkelen til vår suksess er at vi har turt å satse på unge, nyutdanna ingeniører som passer inn i den ja-kulturen vi ønsker. Vi har i flere år hatt et vanvittig godt samarbeid med UiS, i det siste har vi utvidet til NTNU og Høgskolen i Agder, forteller Heskestad. 

Prosjektil startet i 2000 og vokste seint, da dagens driftssjef Morten Lende begynte i 2011 var han ansatt nummer ni. I dag nærmer de seg 100, de siste fire-fem årene har veksten vært stor. De er et av få uavhengige, lokale rådgivingsselskap. I april flytter de 900 meter og får adresse Gamle Forusvei 1. Det var en bevisst strategi å vokse seint i begynnelsen. Kompetanse og økonomi måtte være et solid grunnlag for veksten. Så kunne de begynne å jakte talenter. 

– Vi jakter alltid talenter, på folk vi tror kan bli vanvittig gode ingeniører og som passer inn i kulturen hos oss. Studentene knytter vi kontakt med og følger gjennom hele studieløpet, på den måten har vi en unik mulighet til å bli kjent med dem, understreker Lende og forteller at noen får sommerjobb, noen får praksisplass og tilbud om veiledning når de skal skrive bachelor- og masteroppgave. – Studentene vi knytter til oss får tilgang på kontorplasser hos oss og tilgang til arbeidsverktøyene vi bruker, sier han. 
 

Flytter 900 meter på Forus 

Hva teller mest når nye lokaler skal bestemmes? 
– Det aller viktigste for oss er at folkene våre skal ha det bra. Daglig leder Sverre Heskestad og driftsleder Morten Lende sier det omtrent i kor; folk er viktigst, uansett.  

De nye lokalene skal gi enda mer trivsel, flere sosiale møteplasser til lått og løye og mye bedre møterom med rett utstyr som hever kvaliteten. Men aller viktigst er nærhet til kollektivaksen og sykkelgarderobene. De er med i HjemJobbHjem-ordningen og her er det mye bedre tilrettelagt for sykling, og nærmere Gausel stasjon kommer de ikke. – Vi ønsker å redusere bilbruken mest mulig til og fra jobb, sier Heskestad. 

Hvorfor fortsatt Forus?  
– Det er enormt viktig for oss å være på Forus på grunn av den sentrale beliggenheten. Tar du en passer og slår en ring 30 minutter rundt Forus treffer vi 70-80 % av kundene våre.  
 

OM BREEAM COMMUNITY 

BREEAM er et rammeverk og et sertifiseringssystem for å vurdere sentrale miljømessige, sosiale og økonomiske bærekraftsmål for større områdeutviklinger. BREEAM Communities er tilpasset private og offentlige utbyggere med som har bærekraftsambisjoner og som skal utvikle et område med blandede formål. Kilde: Byggalliansen 
 

OM EUS TAKSONOMI 

EUs taksonomi for økonomisk aktivitet er et klassifiseringssystem utarbeidet av EU for økonomiske aktiviteter som er bærekraftige i henhold til definerte miljømål, og i henhold til definerte krav for økonomiske sektorer og underliggende aktiviteter.
Prosjektil%201
GRØNN VEKST: Prosjektil vokser videre blant annet gjennom arbeid med landbasert lakseoppdrett, forteller driftssjef Morten Lende og daglig leder Sverre Heskestad.
 
Prosjektil%202
TRIVSEL I HØYSETET: Nye lokaler gir mer trivsel og mer plass til "lått og løye" forsikrer Morten Lende og Sverre Heskestad og viser fram et av fellesområdene.
 

Andre artikler